Leve. Være. Mer. Mindre.
Når jeg er hos andre som har få ting, eller som akkurat nå hvor jeg bor på Hotell 1403 i Ålesund, et av de svært sjeldne gjennomførte vakre boutique-hotellene jeg noen gang har bodd på - så vandrer jeg mentalt hjem til meg selv; og går igjennom rommene som er mine; mitt hjem.
Hva kan jeg gi bort ? Hvilke rom har fortsatt ting andre vil ha mer glede av enn meg? Men mest av alt; hvor lite trenger jeg for å leve - for å puste i en kontemplativ frihet hjemme.
Og jeg ser meg rundt her på 1403 - de få tingene de har er enkle, men skapt med godt håndverk. Slik jeg elsker. Som vil tåle ditt liv - lenge. Er det ikke slike ting som gjør oss godt; som merkes av oss over tid, av solens stråler som erobrer hjemmet vårt på godværsdager - og likevel er tidløse ?
For de er skapt ut av en meditativ forståelse av en tidløs nytelse; som likevel skapes i tiden.
Og jeg skal rusle rundt her i hele dag, mellom avbrekket hvor jeg skal gå ut i byen og ta bilder av Jugend-hus - og rare trange smug. Tilbake til mitt rom, på loftet av 1403, hvor jeg kanskje skal sove en liten stund midt på dagen, når ingen ser meg - eller vet om det. Lese litt i en av meditasjons-magasinene jeg har kjøpt med meg til denne reisen, lytte til stillheten i høyden, og kjenne på lukten av renhet.
For i vakker design ; så eksisterer det en renhet; fordi detaljene er få, men klare. Og jeg tenker at det er de små detaljene, som til sammen skaper det store rommet, som er større enn alle detaljene til sammen.
For bak hver lille detalj så ligger det en kjærlighet; og denne kjærlighetens energier - flyter ut i rommet.
Hvor jeg er. Hvor jeg puster. Eksisterer. Akkurat nå. Hotell 1403.
“‘To create one must first question everything’. A concept that applies to writing as to life”
”
Et hotell. Et rom; med få utsøkte detaljer; og vakre energier. Hotell 1403.